Nytt år, nye oppgaver på skolen!

Det første vi har gjort i kultur og kommunikasjon dette året, er at vi har analysert en autentisk kommunikasjonssituasjon. Jeg var på gruppe sammen med Victoria og vi valgte å analysere Barack Obamas tale i forbindelse med at han vant Nobels fredspris i 2009. Oppgaven var delt i to hoveddeler hvor vi skulle se på “stil og pråkatferd” og på “stemmens nonverbale tegn”, i tillegg så vi litt på den non-verbale kommunikasjonen generelt i denne autentiske kommunikasjonssituasjonen. Jeg synes det var veldig morsomt å se på det de andre presenterte forran klassen, det var en veldig interesant oppgave vi fikk denne gangen.

Kropsspråk

Den siste tiden har vi i kultur og kommunikasjonsklassen jobbet med temaet "kroppsspråk". Vi har både lest om emnet og sett film om det, og helt til slutt ble i delt inn i tre grupper med to elever hvor vi skulle velge en måte å framstille det vi har lært om kroppsspråk på.

Jeg og Ida ble satt på gruppe sammen og valgte å løse oppgaven ved å lage et rollespill for klassen. Rollespillet vårt hadde to roller, en lærer og en elev og varte i omtrent fem minutter. Scenen ble spilt i klasserommet, noe som passet veldig bra til rollene våre. Selve rollespillet vårt gikk ut på å få fram kommunikasjon/svikt mellom elev og lærer og hvordan vi løste dette. Et av momentene i framføringen vår var også det at vi skulle si minst mulig og fokusere mest på kroppsspråket for å få frem budskapet i rollespillet.

Stortingsvalget 2009

Et nytt skoleår er nå igang og vi i kultur og kommunikasjonsklassen har gjort vår første oppgave. Den gikk ut på at vi skulle lage en analyse av noen av de politiske reklamene i forbindelse med stortingsvalget 14. september 2009. Vi ble delt inn i grupper for å jobbe med en analyse av vårt oppgavefelt (politiske partiers nettsteder) og senere jobbe individuelt med å lage en sammensatt tekst av analysen av tre forskjellige nettsteder.

De tre partiene jeg valgte å se nærmere på var Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Arbeiderpartiet. For å kunne drøfte og vurdere disse nettstedene opp mot hverandre måtte jeg først analysere hvert av de valgte partienes nettsteder. Deretter satte jeg dette inn i en kommunikasjonsmodell og gjorde dette om til en sammensatt tekst.

Oppbygningen og strukturen på nettstedene var veldig like på mange måter, blandt annet hadde de et felles hovedinnhold som for eksempel: nyheter, web-TV, musikkvideo og egen blogg. Nettstedene fungerer da som et medium mellom sender (partiet) og mottaker (velgerne) for å få frem deres budksap i valgkampen 2009. Her kunne man klart se forskjeller på de tre politiske partiene.

Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti som bygger på grunnverdiene frihet, likhet og solidaritet. Kristelig folkeparti er et sosialkonservativt parti som bygger deres politikk på et kristent verdigrunnlag. Dette kan du se i deres arbeid for "De nære ting" som for eksempel eldre- og familiepolitikk. Sist men ikke minst har du Fremskrittspartiet, et parti som beskriver seg selv som veldig liberalistisk. De ønsker å gjøre Norge til et bedre sted - steg for steg, med et realistisk syn på måloppnåelse.

Likt for de tre nettstedene er at de alle er veldig ryddige, oversiktlige og det er lett å finne frem og tilbake på sidene. Kontakinformasjonen på de tre sidene er også den samme - partiets eget landskontor på stortinget kan bli kontaktet om det er noe du lurer på eller vil fram til, dette gjør at innholdet virker veldig troverdig.

Når det gjelder skriftlige og auditive virkemidler skiller FrP seg klart ut fra de andre to partiene, dette partiet har i forhold til Ap og KrF fokusert på de auditive virkemidlene med sotr overskrifter, mange filmer og store fargerike bilder i tillegg til en rullerende bildeserie med deres hovedprioriteringer. Kan nesten sammenliknes med Se og Hør, og dette tror jeg faktisk kan være litt skadelig for partiets troverdighet. Et annet viktig moment på nettstdene er kontinuerlig oppdatering: dette er veldig viktig for at innholdet skal være interesant og fangle lesernes oppmerksomhet. Dette blir gjort opp til flere ganger om dagen på nettstedene jeg har sett nærmere på.

Muligheten for dialog mellom partiene og velgerne er også blitt mulig å gjøre på flere måter, noen eksempler på dette kan være blogg, facebook og twitter. Denne formen for toveiskommunikasjon øker nærheten og tilgjengeligheten mellom sender og mottaker av et budskap på en måte som virker på personlig og åpen. Denne formen for kommunikasjon er nå blitt mye mer utbredt enn i ofriige valgkamp.

Som en avslutning på dette innlegget vil jeg bare konkludere med at de tre nettisdne var godt satt sammen og letter å finne fram på. Dette gjorde at budskapet til senderen kom godt fram på siden uten noen form for støy slik at lesern kunne misforstå budskapet. I tillegg var det underholdende at paritene hadde tatt i bruk nye metoder for å få fram budskapet sitt som for eksempel ved å lage musikkvideo. Dette gjør det nok mer underholdende for de yngre velgerne som det er veldig viktig å inkludere i valgklampen.

STEM 14. SEPTEMBER!!

Musikkvideo

Den siste tiden har kommunikasjon og kultur-klassen min drevet på med temaet "Musikkvideo" i timene. Dette har vært veldig artig og kanskje litt annereldes i forhold til de andre temaene vi har hatt dette året. Vi har lest litt teori og sett forskjellige musikkvideoer som forberedelse til denne analysen av en musikkvideo fra enten 60, 70, 80, 90 eller 2000.

Videoen jeg har valgt falt i kategorien 90-tallet. Sangen er laget og produsert av artisten Remedy som også er et medlem av den mer kjente hip-hop/rap-gruppa Wu-Tang Clan. Sangen heter "Never Again" og ble skrevet og produsert i 1997. Musikkvideoen ble laget på samme tid men har ikke blitt publisert før sangen offisielt ble gitt ut første gang i 2001 på albumet "The Genuine Article". Sangen har også blitt gitt ut på et andre album som heter "Code Red" i 2003 og har i senere tid blitt kjent som Remedys signaturlåt, eller Ross Filler som han egentlig heter.

Ross Filler er en hvit mann med jødisk religion som bakgrunn. Bare dette gjør at han skiller seg ut fra flertallet av rappere som er mørk i huden og kristendommen som religions tro. Sangene til Remedy er nok mye inspirert av religionen hans og sangen "Never Again" handler om hvordan jødene ble behandlet under 2. verdenskrig i fangeleiren Holocaust. Man kan tydelig se at kvaliteten på musikkvideoen er betraktelig dårligere enn dagens standard både fordi den er laget med 90-tallets teknologi og fordi at selve videoen er satt sammen av gamle bilder og videoklipp fra Holocaust.

Videoen er satt sammen av gamle bilder og diverse korte videoklipp, noe som gjør at jeg ikke kan si så mye om kameravinkelen på filmen men bildene er tatt i normalperspektiv eller slik man ville sett det om man hadde sett handlingen med sine egne øyne. Klipphastigheten på fotoene og filmklippene er varierende gjennom hele filmen, for det meste går hastigheten mellom klippene i takt med både bassen og høydepungtene i sangen. I videoen er det også brukt en del effekter. Eksempler på effekter på dette er pistolskudd, melodien på Israels nasjonalsang "Hatikvah" og noen steder i sangen blir det lest opp vers på Hebraisk. Denne teksten er oversatt til: This is a blessing over the fruit of the vine, said before every meal; it's giving God thanks for giving us fruits to make vine with. Also the «Chamotzi» the blessing for the grains of the earth, giving thanks for grains to make bread.

Generelt om filmen vil jeg si at jeg liker den. Filmen har et alvorlig tema som hører til verdens hirstorie. Jeg mener at dette viser at hip-hop og rappere tar opp viktige temaer siden mange kanskje vil tro at denne sjangeren for det meste handler om penger, dop og sex. Jeg synes videoen er bra med dens budskap og effekter. Scenene kan til tider være preget av sterke bilder og filmsnutter men jeg mener at dette er nødvendig for sangteksten og dens betydning.

Her kan du se musikkvideoen til Remedy med sangen Never Again:

http://www.youtube.com/watch?v=l1uMTnXP2dA

Fredag 20. Februar

Vi i komunikasjon og kultur-klassen min hatt en avstemming om hvilket kuturhusforslag vi mener fortjener å vinne. Utfallet ble slik at Polonaise vant overlegent mens Kardemomme kom på en solid 2. plass

URBANE FIGURER

Den siste tiden har vi i kultur og komunikasjon-klassen min sett litt på de forskjellige forslagene til det nye kulturhuset i Bodø. Jeg og Victoria fikk tildelt prosjektforslaget som heter "Urbane figurer". De forskjellige prosjektforslagene har blitt vist uke for uke i Avisa Nordland og vi har hentet det meste av informasjonen vi har, fra denne artikkelen.

I avisen er "Urbane figurer" vist fra flere vinkler. Bildene viser blandt annet hvordan bygget vil se ut i fra Storgata og i fra havneområdet. Det finnes både tegninger og modeller som viser hvordan prosjektet passer inn i omgivelsene rundt kulturbygget. På disse bildene kan man tydelig se hvordan høyden på bygget er i forhold til de andre byggene i sentrum. Biblioteket vil bli 22 meter høyt, og scenetårnet er målt til å bli ca. 33 meter over bakken. I tillegg til disse byggene vil det være et tilbygg som vil måle hele 15 meter.

"Urbane figurer" vil bli bygget med materiale som går godt sammen med omgivelsene rundt bygget. Veggene vil dekkes med sølv-grå terrakotta, mens frontene av bygget vil dekkes av glass-vinduer som er definert av søyler.

På ett av bildene i avisartikkelen får vi se hvordan hovedgata i kulturbygget vil se ut, denne "gata" vil gå gjennom biblioteket og langs den ene veggen til blackbox. For de som lurer på hva "blackbox" er, kan jeg fortellle at det er et helt mørkt rom hvor det foregår teater. I enden av gata finnes det en kultur- og ungdomskafé.

Selve storsalen i kulturhuset er det ikke vist noen bilder av, men det skrives i artikkelen at kulturhuset vil bestå av en storsal med ei hovedscene og et scenetårn.

Bibliotekets hovedbyggning vil bestå av tre etasjer. Disse tre etasjene vil inneholde kulturkafé, visningsrom, blackbox, voksenavdeling og barneavdeling. Voksenavdelingen veder ut mot havna, og er i to etasjer. I andre etasje vil det være et mediebiliotek, fremmedspråklig avdeling og en liten kino. Tredje etasjen er forbeholdt barn, her vil det også finnes en liten kino, bøker, en liten eventyrhule og en hage på taket av bygningen.

Av fasiliteter vil "Urbane figurer" inneholde forskjellige kaféer, diverse visningsrom, blackbox, Sinus og en resturant med åpen takterasse hvor man vil få muligheten til å se ut over byen.

Av alle forslagene er dette det forslaget jeg liker best. "Urbane figurer" skiller seg ikke for mye ut fra mengden av andre bygg i området, samtidig som det er pent å se på. Forslaget har gode innvendige løsninger og mange fasiliteter for de besøkende. Jeg håper komitèen for det nye kulturbygget velger "Urbane figurer" som Bodøs nye kulturhus.

Frykten

FRYKTEN

Teksten jeg har lest heter «Frykten», teksten er skrevet av Alba De Cespedes som er født i Roma (Lazio) i 1911. Alba De Cespedes har skrevet poesi, skuespill og romaner. «Frykten» ble utgitt i 1962 og er oversatt til norsk av Britt Jahr.

Handlingen i romanen foregår på et sted som heter Lungotevere, en plass i Roma. Fortellingen sier ikke noe om hvilket årstall handlingen skjer i, men man kan tenke seg til at det skjer i nyere tid siden biler og telefoner er nevnt i teksten.

Romanen har to markerte hovedpersoner, Mario og kjæresten hans som vi ikke får vite navnet på. Disse to personene er forlovet men de de sliter i forholdet på flere måter. Mario er sykelig sjalu som person og han anklager forloveden sin for å snakke usant og gå bak hans rygg. Han reagerer med å bruke grov vold mot henne og han slår henne ofte til blods. Jenta føyer seg etter Marios ønsker så godt hun kan, hun gjør alt han forteller henne at hun skal, og hun prøver å overbevise han om at hun ikke har gjort noe for å motstride ønskene hans eller gå bak ryggen hans.

Fortelleren i romanen er den ene hovedpersonen, jenta vi ikke får vite navnet på. Hun bruker en vekslende synsvinkel i fortellingen, noen ganger forteller hun i 1. person, andre ganger forteller hun som om hun stod utenfor situasjonen og obeserverte hendelsene. Det blir også brukt en del replikker i teksten. Siden romanen er fortalt av den ene hovedpersonen får leseren automatisk et innblikk i situasjonen fra jentas synsvinkel og man får sympati med henne.

“Frykten” er en roman skrevet i kronologisk rekkefølge tidsmessig, med unntak av noen tilbakeblikk hvor fortelleren tenker tilbake i tid. Teksten starter midt i en situasjon som skal prege hele romanen , nemlig forholdet mellom to forlovede. Deretter følger leseren dem gjennom en kveld i deres liv, helt til du i slutten av teksten kommer til en vendepungt hvor Mario som ikke har behandlet kjæresten sin på noen god måte, forandrer personlighet og blir snill og omtenksom ovefor forloveden sin. Fortelleren ser da Marios positive sider og hun er glad for at de holder sammen, hun reflekterer over noe Mario har sagt til henne og slutten blir veldig åpen. Man kan vinkle slutten på flere måter, slik at du blir ikke sittende igjen med noe svar på hva som skjer videre.

Karaterene på personene i romanen er veldig tydelige. Som person er Mario sjalu, kontrollerende og veldig fysisk voldelig ovenfor forloveden. Han truer ofte med å forlate henne, men har aldri gjort det. Mario er beskrevet som en pen og sterk gutt av fortelleren, og det blir sagt at mange av forlovedens venner er skulle ønske de var sammen med ham. Jenta i romanen, Marios forlovede er føyelig for Marios ønsker, hun virker litt usikker på deg selv og hun er veldig underlegen Mario. Til tross fro Marios kontrollerende og voldelige oppførsel ovenfor henne, ønsker hun å bli i forholdet siden de har gode dager også.

Miljøet i fortellingen blir godt skildret, man kan tydelig se for seg hvordan det ser ut der handlingen foregår. Det blir sagt at de er ute ved siden av en elv som ligger litt utenfor resten av sentrumm i byen de er i, det er mørkt og kaldt ute. Denne skildringen er med på å forsterke situasjonen mellom Mario og hans forlovede. Virkemidlene forfatteren bruker er beskrivelse av natur, bygninger og generelt hvordan det ser ut der handlingen foregår. Skildringen av hovedpersonene kommer godt fram fra fortelleren som beskriver situasjonen og karaterene på en god måte når hun tenker tilbake på forskjellige hendelser.

Språkbruken i teksten er veldig enkel og lett forståelig, det er ingen lange setninger. Replikene er også korte og enkle, de er litt mer direkte og muntlig skrevet slik at man skjønner at det er en replikk som blir brukt. Replikkene er mindre informerende om situasjonen enn ellers i teksten, og man får mindre inntrykk av hva som skjer rundt personene.

Temaet i teksten kan være flere mulige alternativer, men hovedtemaet er nok kjærlighetsforhold. Dette tror jeg fordi hele romanen beskriver hovedpersonenes forhold og hvordan det utvikler seg. Andre mindre temaer kan være vennskap fordi vennene til jenta i forholdet skulle gjerne vært i hennes posisjon som kjæreste til Mario. Hvordan det egentlig er å være i forhold med ham har hun ikke turt å si til noen, ikke til hennes nærmeste venner, familie eller noen andre. Familieforhold kan også være et undertema siden jenta reflekterer mye over hva moren hennes har sagt om menn og forhold. Moren har sammenlignet Mario med faren til jenta og broren hennes, og mener at det ikke er stort å se i Mario selv om hun ikke vet hvor dårlig han egentlig behandler datteren hennes, har hun en anelse om hvor vanskelig han kan være.

Budskapet i teksten er nok skrevet for å få fram at det er flere som lever i slike forhold. Det blir beskrevet mye følelser og tanker hos denne jenta og oppførselen til gutten blir nøye beskrevet. Her er det nok mange som kan kjenne seg igjen i en av karakterene eller de kjenner noen som har det slik. Persnolig synes jeg at det er et viktig budskap i teksten og at det kan være med på å få personer i en slik situasjon til å se at de ikke er alene om å ha det slik. Mange føler nemlig nettopp det at de er veldig alene og at de ikke kan prate med noen om hva som skjer i livet deres.